Startvekten til moderne store fly er i utgangspunktet mer enn 100 tonn. For å sikre at det kan tåle vekten av hundrevis av tonn fly og den enorme slagkraften ved start og landing, må materialene til landingsutstyret ha høy styrke, høy seighet, tretthetsmotstand, korrosjonsmotstand og andre forhold. Slike strenge krav kan ikke oppfylles av vanlige materialer, og kan kun stole på spesialstål. Det kan sies at stål for landingsutstyr representerer det høyeste nivået av ultrahøystyrkestål i et land.
(I oktober 2015 ble det høyre landingsutstyret til et Boeing 737 passasjerfly ødelagt under landing)
I lys av den spesielle betydningen av landingsutstyret, for å sikre normal tilbaketrekking og tilbaketrekking under start- og landingsfasen, har flyet vanligvis tre sett med kontrollsystemer for hvert landingsutstyr, ett for vanlig bruk, ett for standby og en for nødstilfelle, for å sikre at den er trygg.
Hvilket materiale brukes til å lage landingsutstyr? 300M ultra-høystyrke stål er hovedstrømmen
Flyet støttes av tre landingsutstyr under start og landing.
Som en-kanals trunkfly er C919 et lite blant de store flyene, men dens maksimale startvekt har nådd 80 tonn, og totalvekten av tre landingsutstyr er ca. 1,8 tonn. For å støtte et fly som når mer enn 40 ganger sin egen vekt ved høy hastighet, må ytelsen være ganske stabil.
(Landingsutstyr for C919 store fly)
Landingsutstyrsmaterialene som er mye brukt i verden er lavlegert ultrahøystyrkestål, som 300M i USA, 35NCDl6 i Frankrike og 30xrCH2A i Russland, som er preget av sin ekstraordinære høye styrke. Hvor høy er den høye intensiteten? For øyeblikket er strekkstyrken til forskjellige antiseismiske stålstenger i bygningen generelt 400-500Mpa, mens strekkstyrken på 300M er så høy som 1960-2100 Mpa, strekkstyrken til 35NCDl6 er mer enn 1850Mpa, og strekkfastheten til 30xrCH2A er 1800-2000Mpa.
Med 300M stål som et eksempel, er det det mest brukte landingsstellestålet med det høyeste styrkenivået, den beste omfattende ytelsen i verden. Den ble utviklet på begynnelsen av 1950-tallet ved å tilsette omtrent 1,5 prosent silisium på basis av 4340 stål. Dens største fordeler er høy styrke, god seighet, høy iboende tretthetsstyrke og høy tverrplastisitet, høy bruddseighet, god tretthetsbestandighet og god motstand mot spenningskorrosjon.
Landingsstellet laget av det er ikke bare lite i struktur og størrelse, men har også samme levetid som flykroppen, selv for sivile fly med levetid på titusenvis av timer. I USA, som har det høyeste nivået av flyproduksjon, er mer enn 90 prosent av landingsutstyret til militære og sivile fly laget av dette stålet.
(Mekaniske egenskaper til 300M stål)
Den kjemiske sammensetningen av 300M stål er strengt begrenset. Ulike kjemiske sammensetninger spiller forskjellige roller i stålet: C (karbon) innhold vil forbedre styrken og hardheten til 300M stål, men plastisiteten og seigheten vil bli betydelig redusert, noe som vil redusere bearbeidbarheten til stål; Hovedfunksjonen til Cr (krom) er å forbedre herdbarheten og styrken og seigheten til 300M stål; Ni (nikkel) kan forbedre hardheten og styrken til stål, redusere materialets hakkfølsomhet betydelig og unngå sprø spaltningsbrudd; Si (silisium) forbedrer hovedsakelig flytegrensen og strekkfastheten til 300M stål.
(Kjemisk sammensetning av 300M stål)
Fra den kjemiske sammensetningen av 300M stål kan man se at innholdet av svovel, fosfor og andre skadelige komponenter ikke er høyere enn 0,01 prosent, noe som er ekstremt krevende.
Derimot er svovel- og fosforinnholdskravene til det øverste høyfaste tofasestålet DP1180 for biler ikke høyere enn 0,04 prosent og 0,015 prosent, som er flere ganger forskjellig fra krav på 300M.
