Høyhastighetsstål er også kjent som vindstål eller frontstål, også kjent som hvitt stål. Det betyr at selv når den er avkjølt i luft, kan den stivne og være veldig skarp. Det er en slags legert stål med kompleks sammensetning, som inneholder wolfram, molybden, krom, vanadium, kobolt og andre karbiddannende elementer. Den totale mengden legeringselementer er omtrent 10-25 prosent . Det kan fortsatt opprettholde høy hardhet under betingelser med høy varme generert av høyhastighetsskjæring (ca. 500 grader), og HRC kan være over 60. Dette er hovedkarakteristikken til høyhastighetsstål - rød hardhet.
Etter bråkjøling og lavtemperaturtempering har karbonverktøystålet høy hardhet ved romtemperatur, men når temperaturen er høyere enn 200 grader, synker hardheten kraftig. Ved 500 grader har hardheten falt til et nivå som ligner på glødingstilstanden, og har fullstendig mistet evnen til å kutte metall, noe som begrenser bruken av karbonverktøystål til å lage skjæreverktøy. Høyhastighetsstål kan brukes til å produsere skjæreverktøy på grunn av dets gode røde hardhet, som veier opp for de fatale manglene til karbonverktøystål.
Vanligvis utføres ikke strekkfasthetstest for høyhastighetsstål, men metallografiske tester og hardhetstester utføres hovedsakelig. Etter riktig varmebehandling kan Rockwell-hardheten til wolfram og molybden høyhastighetsstål nå over 63 og kobolt høyhastighetsstål over 65. Den syrenedsenkte makrostrukturen til stål skal være fri for krympende hulrom og avskalling synlig for blotte øyne. Sentrum er løst. Generelt bør løsheten være mindre enn grad 1. Metallografisk undersøkelse omfatter hovedsakelig tre elementer: avkullet lag, mikrostruktur og ujevnhet i karbid.




